Bygningsarbeidernes Fagforening er en sammenslåing av Rørleggernes Fagforening og Oslo Bygningsarbeiderforening, og har fått ny nettside og grafisk profil. Forvirret?
Klikk her for å lese mer om sammenslåingen.

Strengere straff for lønnstyveri

Publisert: 
14.10.2020
Foto: 
Håvard Sæbø/Magasinet for fagorganiserte

Hvis en bygningsarbeider rapper en drill eller litt materialer fra arbeidsgiveren sin risikerer han å havne i fengsel. Han får i hvert fall sparken etter all sannsynlighet. Men hvis arbeidsgiveren har beriket seg ved å la være å betale lønn, overtid eller feriepenger risikerer han ingen ting. På de siste 20 åra har det ikke falt en eneste straffedom i slike tilfeller.

Bygningsarbeidernes fagforening er som kjent ikke begeistret for den sittende regjeringen, men Arbeids- og sosialdepartementet kommer nå med forslag til lovendringer som skal kunne gi straff for såkalt "lønnstyveri". Dette mener vi er et bra tiltak som Stortinget må vedta. Departementet har innsett at lønnstyveri er et stort problem, først og fremst for de svakeste på arbeidsmarkedet. Særlig utenlandske arbeidere er i en underlegen situasjon hvor deres "rolle" er å utgjøre billig arbeidskraft. I dagens situasjon er det bare to "lønnstyverisituasjoner" som kan straffeforfølges: at arbeidsgiver foretar ulovlig lønnstrekk eller at han tilegner seg lovfestet overtidslønn.

Departementet foreslår tre lovendringer: De foreslår at det innføres en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som fastslår at lønnstyveri kan straffes med fengsel inntil to år, fem ved grove overtredelser. De foreslår videre at brudd på OTP-loven kan straffes med fengsel på inntil to år og de foreslår at allmenngjøringsloven endres slik at arbeidstilsynet ikke bare skal gi pålegg om å rette seg etter loven, men også gi pålegg om å oppfylle betalingsforpliktelsen.

Det som skal bli straffbart er altså å la være å betale "lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse som arbeidstaker har rett til". Manglende verneutstyr, pensjonsordning, forsikring, skatt o.l. er er ikke omfattet og kan straffes etter andre bestemmelser. Det samme gjelder husleie og dårlig innkvartering. Men f.eks naturalytelser, ulempetillegg og utgiftsdekning tilhører "kjernen" og er omfattet av bestemmelsen.

Manglende OTP er lønnstyveri

Departementet anslår at det er mellom 50 000 og 80 000 arbeidstakere som mangler OTP-ordning. I dag er det mulig å pålegge arbeidsgivere om å opprette en pensjonsordning og å ilegge dagbøter dersom dette ikke blir fulgt. Departementet mener at dette ikke er tilstrekkelig incitament for å etablere OTP. Det får heller ingen konsekvenser for arbeidsgiveren å la være å innbetale til ordningen, mens arbeidstakeren selv må følge opp dette, om nødvendig gjennom sivilt søksmål.

I dag er det slik at Arbeidstilsynet kan kreve at en arbeidsgiver legger fram en arbeidsavtale på at det betales lønn etter allmengjorte satser, men ikke gir pålegg om utbetaling av lønna. Med det nye forslaget skal Arbeidstilsynet også gi pålegg om oppfyllelse av selve betalingsforpliktelsen. Et slikt pålegg anses oppfylt når betaling faktisk har skjedd. Hvis ikke, kan det gis tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

I en rapport fra 2017 slo NTAES-ØKOKRIM fast at hvis trusselen om straff skal ha en allmennpreventiv effekt mot arbeidslivskriminalitet må det være stor risiko for å bli tatt, samt at straffene er strenge. Disse lovforslagene er et forsøk på å legge straffene på et slikt nivå at de vil virke avskrekkende. Men for at de skal fungere sånn må det være reell "fare" for å bli tatt og reell risiko for å bli dømt. Det betyr at Arbeidstilsynet må tilføres mye større ressurser, gjerne øremerket dette området. Terskelen for å få brakt sakene for domstolen må også være lav. Skal vi gå inn for en form for "kollektiv søksmålsrett" hvor fagforeningene kan saksøke arbeidsgiver? Når det gjelder allmenngjorte minstelønner har fagforeningene spilt en stor rolle når det gjelder å drive inn utestående lønn. Kanskje det går an å "formalisere" denne rollen i lovverket?

Les flere nyheter