Et folkelig opprør

Et folkelig opprør

"Det er ikke mulig å forstå de harde angrepene på vikarbyrådirektivet, hvis man ikke ser det i sammenheng med EU-motstandernes kamp mot EØS-avtalen", sier Arne Strand I Dagsavisen 18. februar. Et slikt utsagn sier vel mest om mediesynsernes manglende kunnskap om hva som skjer i arbeidslivet. Det er nemlig fullt mulig å se denne motstanden på en annen måte. Det er ikke mulig å forstå motstanden mot vikarbyrådirektivet hvis man ikke ser den i sammenheng med den eksplosjonsartete oppsplittingen av ansettelsesforholdene som vi har sett de siste årene, en utvikling hvor midlertidig ansettelse, leiearbeid og vikariater brukes til fortrengsel for faste ansettelser. Dette er en utvikling som har negativ innvirkning på lønnsforhold, på oppsigelsesvernet, på fagopplæring og på helse, miljø og sikkerhet, for ikke å snakke om de negative følgene en slik utvikling får på samfunnslivet i det store og hele. Norge er rett og slett ikke rigga for et slikt arbeidsliv vi ser konturene av.

Det er uro og frustrasjon over en slik utvikling som fikk Fellesforbundets landsmøte til å gjøre sine klare vedtak, ikke bare mot vikarbyrådirektivet, men mot alle utslag av denne ødeleggende tendensen. Det er denne uroen som har fått fagbevegelsen til å ta sine standpunkter, og denne bekymringen går dypt i folket. Ikke rart, for den retningen arbeidslivet nå tar vil få innvirkning på livene til de aller fleste av oss. Derfor er motstanden mot vikarbyrådirektivet et utslag av en folkelig motstand mot en utvikling av arbeidslivet som vi ikke vil ha.

Petter Vellesen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening