Dagpenger og arbeidsinnvandrere

Dagpenger

Ønsket om at arbeidsinnvandrere som går ledig reiser hjem er langt på vei oppfylt fordi deres tilgang til dagpenger er begrenset.

Det er nødvendig å heve presisjonsnivået i debatten om arbeidsinnvandrere og dagpenger. I følge Fafos nettsider ble overgangsregler innført blant annet av frykt for at økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene ville føre til store belastninger på velferdsordningene. Overgangsreglene opphørte 1. mai i år, med unntak av for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania.

I følge medieoppslag var arbeidsinnvandrere før 1. mai berettiget til ledighetstrygd etter ett års fulltidsarbeid i Norge. Det stemmer ikke. Et stort og ukjent antall har fått avslag fordi de ikke oppfylte kravet om sammenhengende fulltidsarbeid de tolv forutgående månedene. Det kan synes unødvendig å henge seg opp i detaljene. Men forskjellen innebærer at det ikke spiller noen rolle om du har arbeidet og betalt skatt til Norge i 4-5 år til sammen, så lenge det ikke gjelder de tolv siste månedene. Kravet om sammenhengende sysselsetting ble tolket så bokstavelig at flere av våre medlemmer med så lite som en ukes opphold mellom to arbeidsforhold har fått avslag på ledighetstrygd.

Hvorfor er dette fremdeles viktig, ettersom de fleste arbeidsinnvandrere ikke lenger er omfattet av overgangsreglene? Fordi ingen ble informert om de strenge vilkårene, eller muligheten til å søke om dagpenger på nytt etter 1. mai. Ingen vet hvor mange som er berettiget til ledighetstrygd uten å være klar over det. Det er kritikkverdig, men det reiser også spørsmål om helt elementære rettigheter og rettsikkerheten til arbeidsinnvandrere.

Mangelfull informasjon og streng tolkning av regelverket er ikke tilfeldig. Regjeringen har varslet at de vurderer tiltak for å lokke ledige arbeidsinnvandrere hjem, etter det ble kjent at antallet polakker som går på dagpenger i Norge er femdoblet på ett år. I mellomtiden er slett informasjonsarbeid overfor de utenlandske arbeiderne effektivt nok.

Jeg har i lengre tid forsøkt å orientere meg om hvilken hjemmel NAV har til å avslå ledighetstrygd og hvilke krav som gjelder etter at overgangsreglene nå er faset ut. Det er urovekkende at ingen i NAV, selv på høyere hold, kan gi klare svar.

En vesentlig endring etter 1. mai er anledningen til å arbeide i Norge inntil tre måneder uten oppholdstillatelse, i realiteten lenger fordi det ikke finnes noen praksis for å kontrollere dette. Viktige spørsmål i den forbindelse er: Har du rett til dagpenger dersom du ikke har oppholdstillatelse? Hvis ikke, mister du automatisk opparbeidede rettigheter i det oppholdstillatelsen utløper? Og får utenlandske arbeidssøkere tilstrekkelig informasjon om dette?

Jeg registrerer at flere undrer seg over at arbeidsinnvandrerne ikke reiser hjem som følge av krisen. Min erfaring er at mange reiser hjem, ikke på grunn av krisen, men fordi de blir frarøvet nødvendige midler til livsopphold.

Julia Maliszewska
Styremedlem i Attac Norge

Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen den 21.07.09.

Julia Maliszewska jobber også som ombud for polske bygningsarbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening